Tilbakeblikk..

Januar var snø i hagen
og stadig påfyll av mat til små venner!

Det var også deilige turer i
skogen når snøen plutselig forsvant!

Og -

kveldsmat rundt bordet i mørke januarkvelder..

Februar lokket frem de fargerike krukkene!

Februar viste meg også nydelige spirer..

og stadig litt snø!

Mars kom med vårfornemmelser..

og

krokus som spratt opp fra plenen.

Så herlige vårtegn!

Mars overrasket også med en uventet storm..

det er heftig i Humlehagen når stormen herjer!

April var drømmedager i Karibien -

blått hav og tærne i glovarm sand..

og strender fylt med korall!

Mai var basilikum i kjøkkenvinduet.

Urter i hagen

og

gressløkdryss på maten til middag!

Juni kom med sommer.

og synet av etterlengtede dun-nøster til frokosten..
så mye junilykke!

I juni smakte jeg på den første koppen med mynte-te..

så kom juli med tomater, jordbær og masse godsaker i hagen.

Så stolt av årets første gulrot!

August kom med gleden 

over de alminnelige hverdagstingene..

som kanskje viser seg

 til slutt å være de viktigste - og de aller største?

Takknemlighet..

Så kom september med nydelig lavendel..

og

lavendel-lykken ga meg fine stunder ved symaskinen!

September var også måneden for å høste egne poteter..

å nyte høstfargene..

de vakre fargetonene som fortsatte å gløde inn i fineste oktober!

Høstens hortensia ble til en krans..

før november overrasket meg en morgen

og viste meg at selveste november er et nydelig hjerte!

Glødende

november..

så kom desember -

og sakte forvandlet huset seg, og ble fylt med dufter, julepynt, forventning og glede.

Så måtte jeg ta farvel i desember.

Jeg mistet Egon. Jeg mistet også fotfestet noen dager, før jeg begynte å finne ut hvordan

hverdagen min skulle bli framover uten Egon. 

Jeg har hatt Egon så veldig lenge, så jeg husket ikke hvordan det var uten ham, og det

er noe jeg har gruet meg veldig til. Nå øver jeg meg på den nye hverdagen. 

Det går fint nå. Vi prater mye om ham, og ler av rare minner!

Enda hører jeg tassingen av potene over flisgulvet. 

Og lengter - etter å se inn i det brune bouvier-blikket og børste den myke pelsen.

Jeg drømte en natt at Egon dukket opp bak meg da jeg og Billy gikk tur i fjøra -

det virket så ekte! Sånn vil det nok være en stund framover, for tenk,

 11 1/2 år, det er en stor del av livet sammen med en god venn. 

Takk til dere som stadig titter innom bloggen!

Det blir spennende å stige inn i et nytt ubrukt år -

jeg tar steget inn i det nye året med forventning, spenning og glede -

så ønsker jeg godt nyttår til dere alle!