Mot lyset..

Skritt for skritt innover skogsveien.

Kvelden forsyner seg av dagslyset.

Det er like før skumringstimen, og dagen er i ferd med å legge seg til ro.

Det drypper ikke lenger
 iskalde forfrosne seige dråper ned mot jorden fra de tunge skyene, der de 
seiler så sakte over himmelen.

Det er bare salige vindpust.

Her finnes bare dette øyeblikket.

Ettermiddagen har falt til ro. 

Den har funnet sin hvilepuls, 
den sukker og gjesper fredfullt ut i den friske luften.

Det er tid for rolige skritt. 

Vannet skvulper under støvlene. 

 De suger seg fast, 
de synker ned i årstidens forhåpentligvis siste klissvåte snøfall, 
de lager søkk, og kaster surklete vårlige lyder ut i dagen.
  

Hvem følger etter meg på veien?


Akkurat

i

dette
øyeblikket?

Jeg snur meg 
rundt, og oppdager til min store 
forundring at jeg blir 
forfulgt. 

Av 
solen!


Bak meg går solen.

Den dytter så varsomt videre med myke stråler.

Jeg behøvde bare å vende meg mot solen.

For å se at lyset finnes.

Lyset 
finnes.

I
øyeblikket.

Når 
vi aller minst 
venter å se et
lysglimt

kan
vi alltid vende oss 
mot

lyset.

Du kan følge 
mine daglige tekster
gjennom årstidene i 
min nye bok 

Å DYRKE SMÅTINGLYKKE GJENNOM ÅRSTIDENE

Du finner boken her.

( Hos Norli Amfi Moa Øst i Ålesund, tidligere Moa Gård og hos Notabene Sunndal)