Drøm..

SOM I DRØMME

Var det virkelig hånden min,

tørr og ru med hovne ledd

mellom knoklene og spente sener,

som i sin tid rørte ved og fikk

mennesker til å stråle!

Kan det ha vært ansiktet mitt

som jeg nå ser her i speilet,

herjet og med gråblek hud,

hun i sin tid kjærtegnet og sa

hun alltid ville elske?

Kan det ha vært kroppen min,

krumbøyd, stiv og preget av

engstelse for hvert skritt,

som i sin tid sprang og lekte

mellom bølger på en strand?

Det må ha vært det, for ennå kan jeg

svakt erindre som i drømme

at jeg fikk mennesker til å stråle,

mottok kjærtegn og sprang lekende

mellom bølgene på stranden.

Finn Carling