Å følge hjertet..

Jeg ble så forundret
da jeg skulle kikke ut i pallekassen med grønnkål i går.
Jeg skulle se hvordan de klarte seg i den fabelaktige sommervarmen! 

I nederste hjørnet
 stod en stemorsblomst og struttet og skinte som bare det - 
strålte så lunt inntil grønnkål-stilken, og med store grønnkålblad
som beskyttende bladvinger over seg mot alle farer
 som kunne komme!


Den passet så forunderlig godt inn i fargenyansene også -
uten å vite det selv!

Alt stemte med kålens lilla stilk og lilla nerver i de frynsete bladene!

Stemorblomst-frøet hadde landet akkurat der. 
Under grønnkålbladene sin gode skygge og lunhet mot vinden. Der fant frøet plassen sin selv.

Tenk at frøet bare vokste der uten tanke om å passe inn!





I naturen oppdager jeg
ofte slike merkelige ting som det er lett å sammenligne med oss mennesker.

For har du tenkt over så opptatt noen av oss kan være av å skulle passe inn?

Ikke skille oss for mye ut?

Vi kan bruke utrolig mye tid og krefter på å passe inn!

Istedenfor å være slik vi naturlig er, 
tilpasser vi oss, og kan gå på bekostning av det vi står for bare for å 
passe inn i et mønster.

Når vi blir mer bevisst
kan det være lettere å oppdage situasjoner og gripe oss selv i gjerningsøyeblikket -
slik at vi gradvis følger vårt hjerte og ikke er så opptatt av om vi 
passer inn.

Og - hvis noen ikke skulle like oss fordi vi ikke alltid passer inn?

Tja..så må det være helt i orden det også!

Det er jo utenfor vår påvirkningskraft - og det er andre sitt valg.

Er den ikke nydelig?

Der den står og passer inn - eller - gjør den egentlig det?

Den er ikke utenfor.
 Den er bare annerledes. Den skulle jo ikke være der, men blant kålplantene kom stemorblomstens skjønnhet ekstra godt til syne - 
så mangfold er bra!

Så har den ihvertfall bestemt plassen sin helt selv!

Det blir mitt valg om jeg vil like den der den står, eller mislike det jeg ser.

Jeg liker den så absolutt!

Den vokser slett ikke for å imponere meg, den er bare vakker.

For den bruker ikke energi på sånt - den bare ER!

Den gjør som den vil 
fra det lille hjørnet sitt i pallekassen -
akkurat som du og jeg kan leve godt på vår lille plett.

Det er ikke sikkert alle mennesker
 liker oss og heier på det vi gjør, men vi kan uansett velge å like dem hvis vi vil. 
Samtidig kan vi stå bevisst og sterkt i oss selv og velge å følge
hjertet.