Morgenstund..

 

 







Billy og jeg
nyter en stille morgenstund,
mens oktober sender senhøstens kalde regn av sted -
og her hos oss pisker de kjølige dråpene hardt mot ruten
denne morgenen!

På god vei inn
i mørketiden er det fredfullt og godt
å kunne skape slike små pusterom for seg selv, der vi er livsnytere, i små
øyeblikk om gangen.

Tiden er kommet
for å finne den roen som du og jeg så
absolutt behøver i våre liv!

 Nå er vi nemlig kommet hit.
Dette er min og din tid for å åpne oss for høsten og vintertiden.

Men vi er ikke tvunget eller jaget inn i mørket for å ha det trist!

Vi har bare fått en rik mulighet til å følge rytmen ute i naturen.
I naturen er senhøsten og vinteren den langsomme tiden. Naturen sover.
Noen dyrearter går til den dypeste hvile og søvn, og selveste Moder Jord
overgir seg også med den største selvfølge til hviletiden.

Hva med oss?

Du og jeg er også naturens barn.
Vi kan ta i mot stillheten og langsomheten som årstiden raust forærer oss,
nyte roen og hvile kroppen og sinnet, hvis vi vil!

Vi kan med god samvittighet ta frem raggsokkene,
det deilige ullpleddet, de tykke uleste bøkene og finne frem igjen de store godhjertede
tekoppene. Vi kan legge store knusktørre vedkubber i peisen, studere flammene og
la de gode knitrelydene fylle øret og hjertet.


Så venter lysere tider på oss et sted der fremme.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Morgenstund..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så sitter jeg

i en morgenstund og ser på et lite kort jeg har fått.

 

MUMMIMAMMA. 

 

Hun er

virkelig mitt nye forbilde - mummimamma, så sterk

og flott!