Smilekåpe..

I går

var det jo blåmandag..

og jeg var vel sånn passe trøtt og ja - jeg var nok litt sånn på grensen til

blåmandagsaktig jeg også!

Når

jeg skulle gå ut døren,

 kikket jeg raskt på hva jeg egentlig hadde kledd på meg

i dag!

Du verden! 

Det var

 faktisk bare mørkegrått og svart..

 og jeg følte meg plutselig skikkelig blåmandag-trist og

musegrå!

Det

var da jeg plutselig husket på 

gladkåpa mi!

Jeg

pilte inn igjen

 og fant fram kåpa som spruter av farger og masse

energi!

For - 

jeg kjente

 at akkurat i dag trengte jeg energien fra

den!

Husker du den kanskje?

Så

kjørte jeg avgårde

 for å gjøre en del 

ærender..

og 

det samme

 morsomme skjer hver eneste

 gang!

For

 det er så utrolig mange 

som smiler til meg når jeg vandrer rundt i denne

kåpen!

Eller - 

er

 det jeg som smiler

 først?

Og -

så smiler de tilbake til
meg?

Blir
jeg påvirket av fargene ?

Åpner
jeg lettere opp for kontakt
selv..

eller
er det omverdenen 
som blir åpnere når de ser meg i disse
fargene?

 Noen

ganger kan jeg tenke 

at..

hm..

kanskje

 de smiler fordi

 de synes hele kåpen er

 komisk?

Og -

 at de synes jeg også er litt

"rar"? 

Kanskje

de faktisk lurer på

om det er kommet sirkus til

byen?

Men

jeg velger

 jo så klart å ikke tro

 det!

I går 

var det ei dame

 som stoppet meg på vei inn på kjøpesenteret og sa

"for ei herlig kåpe du har!"

Inne på 

senteret merket jeg ei dame som kikket og kikket

på meg over et klesstativ..

så jeg

 bare smilte til henne.. og da sa hun på skikkelig nordlandsdialekt

" Æ bare digge den kåpa di altså! Æ blei så gla inni mæ! "

Slik

bare fortsatte det..

med

smilefjes og kommentarer

 og på hjemveien måtte jeg smile litt

jeg også! 

Smilte for meg selv..

for jeg tror jammen ikke jeg har opplevd å se

 så mange smilefjes, og kommet i prat med så mange koselige mennesker på en

 handletur før!

Gladkåpa!

Nå

kaller jeg den også for

 smilekåpa..

og jeg 

kjente at alle

 smilene gjorde noe godt med

 meg!

Blåmandag?

Det

hadde jeg helt 

glemt!

 Der

 jeg kjørte

så fornøyd hjemover - og tenkte på alle
 smilefjesene!

 I

den fargerike smilekåpa

 mi!

" Av alle ting du kler deg med, er ditt utrykk det
viktigste."

Janet Lone 1978 - amerikansk forfatter