Ute i den store verden..

I

regnværet 

i går kveld så oppdaget jeg

 denne lille ærfugl-familien på tur ute i

skumringen!

De

små nøstene strevde

 med å kave seg framover gjennom 

tang, steiner og så urolig

sjø!

Så
sårbare og nye i 
livet..

en

farefull

ferd!

Den

ene nøste-ungen var litt seinere

enn de andre..

den
strevde mer i bølgene!

Den

hang liksom  litt etter følget -

du ser den kanskje?

Midt på bildet nedenfor?

Var den litt 
svakere og trengte den lenger tid enn de andre?
 Til å finne ut av dette livet - ute i bølgene - i den store verden?

Eller -
 var den litt mer nysgjerrig og modigere enn resten av 
flokken?

Ja, kanskje
 til og med litt for
dristig, og dermed  mer utsatt for at noe kunne 
 skje med den?

Dette
ligner ganske
 mye på menneskeverden!
Når vi også skal ut å prøve oss
 på livet!

Når
vi er litt ubetenksomme, ja, kanskje blir for ivrige
eller tråkker helt feil og havner i en dyp
grøftekant!

Eller -
når vi oppdager at vi har
 havnet nede i et dalføre og det er så tungt å gå
opp igjen?

Eller
at vi plutselig oppdager 
at vi er på helt feil spor?

At
vi må skynde oss innpå
den riktige veien
igjen?

Akkurat
som den lille ærfugl-ungen
som hang litt etter, men som kom seg tilbake til
flokken?

Men
så må vi jo prøve oss
litt fram på livsveien - vi kan jo snu i en blindvei når
vi ser og kjenner at dette virkelig var et feilspor, ikke sant?
Da blir det enklere for oss å vite helt sikkert den veien vi vil gå - for det er viktig å gå den veien
selv for å  kjenne den godt igjen - med de erfaringene det vil gi oss - veien kan jo være litt kronglete..og noen ganger kan vi bare ikke fatte og begripe hvordan vi har havnet der!
 Men det er alltid en liten snuplass!

Vi kan støtte 
hverandre akkkurat som ærfugl-flokken..lede hverandre inn på nye spor - kanskje ta noen inn igjen i flokken som har vært utenfor ei stund - noen som var ute og vandret en periode - i et feilspor?

 Men den uforutsigbare veien?
Den må du og jeg gå selv.

Sukk..

et
så 
lite
nydelig

dun-nøste

i
bølgene!

Ute i den store verden!

I nærheten

svever måsene - de skriker så høyt -

rovfuglene svirrer faretruende rundt oppe i luften og reven?

Den lusker borte i skogkanten!

Ja,

det

er alltid spennende å telle

ærfuglene neste gang..

er

det noen som

mangler?

Som
ble borte på den farefulle
ferden?

Tangen

er  som ei ganske god

kamuflasjedrakt!

Men

livet i fjøra er

tøft

det

blir spennende å 

følge med den lille ærfugl-familien min framover -

for de bor like bortom her inni  steingarden vår -

håper virkelig de klarer

seg!

Ut
å prøve seg på det spennende
livet! 

Men
så kommer det
 alltid en ny vakker
morgen!

Jeg
er ute i dag tidlig og kikker etter
dem..

Alt
er bare fint denne morgenen!
Fire voksne følger de små ærfugl-ungene i dag - vokter rundt seg, mens de leter etter mat, 
dukker under og plasker - og koser seg!

 Men jeg kommer nok til å følge med dem!

Jeg må se til at de klarer seg..følge med på hvordan det går - slik
som vi gjør med barna våre når de skal ut i den store verden - litt på sidelinjen, men
så absolutt tilstede!

Kjære venn!

Håper fredagen din blir fin!

Om ikke
 så altfor lenge så sees vi igjen - 
god fredag!








Kjærlig
hilsen

Else Britt