Glede i en krukke..

Februar kom i løpet av natten.

Plutselig åpnet hun den store vesken sin! 
Ut strømmet den nye tiden, der du og jeg går omkring og venter på en ny fase - 

vi titter frem fra vinterens tilbaketrukkenhet,
akkurat som våren nøler vi også litt, vi lener oss mot mørket,
men strekker oss lengselsfullt mot lyset!

Så skriver vi allerede nye kapittel,
og vi vever nye spennende mønster i livsveven.

Hva er viktig for deg å veve inn i ditt mønster,
når tiden stadig forteller en historie til trådene, som spinner langs livets vev?

Hvordan skal fortellingen om ditt og mitt liv bli?

I dag skal en 
historie om  vårløkene som titter opp i en krukke,
festes til renningene, den skal bli til et vakkert sprudlende vårlig 
mønster i livets vev!


Du husker kanskje at jeg plantet tulipanløkene i høst?

De har stått kaldt,
dekket med granbar og ventet på at februar skulle
vekke dem til liv, og nå higer de bare etter 
omsorg fra solen!

Små
gleder

i

en
krukke..

Løkene har hatt selskap

av det vakre eukalypthus-treet gjennom vinteren

og

nå smyger det 

fram en følelse av forventning,

den legger seg varsomt omkring trådene i livsveven,

og for alltid skal den fortelle historien om livets under, jordens gjentagelse

og alt det vakre som skjer hver eneste vår!

nye 

spirer 

på vei 

mot 

lyset..

Og
oliventreet?

Det har flyttet
frem fra husveggens lune favn,
og ser ut til å ha klart seg fint gjennom denne vinteren også -
er det ikke fabelaktig?

Da ble jeg så glad -
måtte henge opp et digert februarhjerte,
nå henger det som et symbol på den fine årstiden som ligger
og venter foran oss.