søndag 6. desember 2015

Eventyret om dronningen og prinsen...






















I desember 2004 møtte jeg prinsen.

I løpet av noen dager var tilværelsen min snudd på hodet!
Jeg ble stormende forelsket, og trodde aldri at det var mulig å bli så ubetinget elsket tilbake
av en bustete, brunøyd, mild og litt tilbaketrukket gentleman. 


Jeg gikk omkring og følte meg som en dronning!

Jeg kunne stadig titte inn i et dypt og kjærlig brunøyd blikk -
som alltid voktet sin dronning som en prins og en virkelig gentleman skal gjøre!
En varm godgutt som viste meg respekt og ga ubetinget kjærlighet i bøtter og spann!

Hvis dronningen var ute et ærend ventet prinsen tålmodig -
han var ikke så interessert i om andre var hjemme i sitt elskede slott, det var først
når dronningen kom tilbake at livet ble som før.

Å være dronning i en firbeint venn sitt liv er et stort ansvar og en veldig stor glede.

Slike storvokste, kraftige og gode prinser gjør dronninger sterke, 
gir dem tro på seg selv og gjør at dronningen av og til bobler over av livsglede! 

Det kommer godt med 
når prinsen plutselig forlater sin dronning en mørk desemberdag.
Da må dronningen gråte, savne og lengte.

I sorgen føler hun seg
fortsatt som en dronning, selv om prinsen er borte -
det er fordi han har lært henne så mye om livet, om ærlighet og om ekte
bouvier-kjærlighet. 

Hun lover sin prins at hun en dag skal bli glad igjen, 
og at hun for alltid vil gå omkring på jorden å være hans spesielle dronning!

Så skal dronningen passe på
 at Billy ikke gjør altfor mange fantestreker -
at han stjeler fra kjøkkendisken eller ligger i nyeste sofaen -
og så skal hun ta ansvaret for at kveldsturene går riktig for seg etter rang 
og i bestemt rekkefølge -

akkurat som du
 brukte å ta ansvar for flokken, for kveldsturene var det store høydepunktet ditt,
jeg lover å passe på!

Vi har så utrolig mange gode minner.

Tenk - 
jeg fikk være akkurat din dronning i elleve år og du min prins!

Det er ingen selvfølge.
Nå ser jeg tilbake på dagene som
 gikk så altfor fort 

med 
takknemlighet. 


   



Praxtars Egon 4/8-2004 - 4/12-2015















6 kommentarer:

  1. Å, så leit! Føler med deg, for jeg vet hvor tungt det er. Hundelivet er så altfor kort. Hilsen Inger Johanne

    SvarSlett
  2. Trist, men godt å lese det fine eventyret det tross alt var.Å bli elsket av en hund er en altoppslukende kjærlighet. Gode minner er en god trøst

    SvarSlett
    Svar
    1. Hilsen Anne Iren skulle det stå

      Slett
    2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  3. Trist, men godt å lese det fine eventyret det tross alt var.Å bli elsket av en hund er en altoppslukende kjærlighet. Gode minner er en god trøst

    SvarSlett
  4. Fin historie om en vakker venn.

    Vondt å miste slike, Varm Klem.

    SvarSlett