Fine øyeblikk...

Noen dager sier høylytt plask! 

Det er så gjørmete og vått utenfor vinduet mitt for tiden.

Høsten, regnet og novembermørket er blitt en vane.
Dette - å plaske avsted og kjenne føttene, som stadig suges ned mot jorden -
de lager dype søkk, og synker så tungt ned i den klissvåte marken.
  
Det skvulper og sildrer under støvlene!
Og lydene av regndråpene - de trommer, som en utømmelig kilde muntert mot sydvesten, 
mens jeg går ut for å hilse denne nye novembermorgenen 
velkommen!

Men plutselig oppstår en pause.

Det føles så rart!

Det er som om
 november holder pusten et øyeblikk, ber naturen om å dempe seg og ta det med ro.

Bestemt sender hun 
de mørkeste skyene bort, hun roer de ivrigste vindkastene ned - 
og uventet kan jeg igjen nyte øyeblikket- så omfavnet av frisk høstluft, sydvesten
ligger trygt i lomma for ei stund og hodet fylles med tanker om 
å følge naturens rytme og så absolutt være 
novembers venn.

Så fine øyeblikk!

En herlig stund -
før november igjen demper dagslyset, 
skrur opp lydstyrken og pisker regnbygene
innover mot land.

Det var mellom regnbygene
Trulte kom ut av huset denne morgenen,
med halve sengen sin på ryggen!

Et lattermildt og herlig øyeblikk!

To perlevenner -

håper urteserveringen

til frokost ga disse to en smaksopplevelse -

og et fint øyeblikk!

Rosmarin, lavendel og jordbærblad..

Takk for fine øyeblikk!

Urter i hagen i november..

så kan det

være deilig å sove litt ekstra en morgen også -

Billy i et søvnig øyeblikk.