Tro, håp og kjærlighet..

Plutselig

er bare dagen 

der!

Den

 kommer smygende så 

forsiktig..

den

kommer 

sammen med solstrålene!

For plutselig varmer solstrålene så godt og lager

 så deilig vårstemning i

kjøkkenkroken!

Det

er akkurat på

en slik nydelig februardag

at jeg rusler ut og henter inn de etterlengtede

urtekrukkene!

De

er  vinterkalde

og ser litt stusselige ut etter måneder i

garasjen!

Så - 

mens februarsolen

 får legge de varme solstråle-armene sine 

omkring urtekrukkene..

begynner jeg å

drømme..

for

jeg husker jo i

fjor!

Og -

året

før!

Så

begynner jeg

 å håpe på at basilikum-drømmene mine skal

bli virkelighet i år

også!

Urtekrukkene

 varmer seg i strålene

 fra

februarsolen.. 

 og

jeg

titter og kjenner..

og undrer meg over de bitte, bitte små frøene -

så rart!

Noe så smått!

Mens

 de triller rundt

 i hånden

 min

så

kjenner jeg at

jeg har stor tro på

dem!

Jeg

tror at de

kan vokse seg store

 og sterke med masse oppmerksomhet og

kjærlighet!

Jorda

som de skal

vokse i må være 

lun..

den

må være næringsrik og

god..

de

bitte små

røttene må ikke ha store jordklumper

å snuble

i..

neida!

Så

når jorda er passe

varm smuldrer og rydder jeg bort alle

jordklumpene..

så

tar jeg sjansen

 på å så de søte små

 frøene..

jeg

håper og

tror at dette vil gå

bra!

Så

vanner

jeg de små

 frøene

med

masse

tro

håp

og

kjærlighet!

Men -

som

ellers

 i

livet?

Så

 er jo ikke

 alltid dette

nok? 

Det kan jo skje ting underveis?

Kanskje basilikumen ikke vil trives så godt som jeg tror?

Men - 

hvis den skulle

 begynne å skrante - så kan jeg

 vel alltids flytte

den?

Til

et annet vindu?

Ta noe vekk - og tilføre noe nytt?

Skape et nytt og bedre miljø?

Der

den kan

vokse, trives, blomstre og

stråle?

Der den kan våge å strekke de vakre blomster-armene sine mot lyset og solen?

Det

er ganske mye

som er likt med de bitte små frøene og

 menneskene!

Tro

håp

og

kjærlighet!

Så

viktige

indgredienser!

I

 basilikumpottene

 og

 i

livets

krukke

som

du og jeg

hele tiden fyller langs livsveien vi

går

ikke

sant?

Kjærlig

hilsen

Else Britt