Du og jeg - en regnbue..

Noen

samtaler utvikler seg 

noen ganger til å bli veldig

interessante!

Det 

er gjerne når

flere av oss har erfaringer

 og kanskje har kjent litt på kroppen noe av

 det som vi sitter og prater om - og de aller mest interessante samtalene

synes jeg, handler gjerne om deg og meg - vi to som med ulike erfaringer og ballast - er ute

og vandrer i dette underlige landskapet som kalles

livet! 

Samtalen

denne gangen 

handlet om at livet er så

godt!

Det

er så fabelaktig å leve!

At egentlig burde vi strekke oss etter herlige

opplevelser - ja, alle gode ting rundt oss som beriker sjelen!

Men ute i hverdagen - i det virkelige livet -  så skjer det ofte noe rart med oss!

For du og jeg - vi vet jo at livet er flott, ikke sant?

Men hverdagen er ofte

 veldig hektisk, enkelte jobber utrolig mye - og det går gjerne greit! De klarer det veldig  godt!

Mens andre kommer inn i en slags stress-boble -

 ja, kanskje så mye stress og kjør at det aller meste dreier seg om jobben, eller det som har med jobben å gjøre?

Det er virkelig 

så krevende å være over lang tid i en slik stressituasjon

 at vi kan utvikle oss til å gå mye på autopilot - ja, vi snevres inn på en måte, vi blir monotone mennesker i måten vi lever på - 

det kommer gjerne

 til et punkt der vi rett og slett bare kan samtale om jobben eller det som har med den å gjøre - dette sirkler i hodet vårt hele tiden

uten pause.

Dette gjelder igrunn om vi jobber

 full tid hjemme eller om vi har andre krevende jobber ute i arbeidslivet - 

vi kan bli ganske kjedelige og uinteressante uansett hvis vi bare snakker om jobben vår,

 ikke sant?

For i utgangspunktet er jo både du og jeg mye mer fargerike enn som så -

er vi ikke?

Vi er jo egentlig ei alldeles nydelig regnbue!

Med mange forskjellige fargenyanser!

Men

å leve under

 stress for lenge reduserer oss -

det er så sant!

Når

 vi finner tilbake til oss selv

ute av stress-boblen

så ser vi 

alt sammen utenfra

 og mye mer klart - ja, vi kan kanskje innse at

 vi sluttet faktisk å stråle -

 ei stund!

Tenke at heretter

 vil vi verne bedre om tiden vår - slik at vi kan være den vi egentlig er - til og med kanskje andre mennesker kan gjenoppdage oss?

Kanskje

liker vi oss selv bitte litte grann bedre

 også?

Kanskje vi kan kommunisere med de rundt oss på en annen måte?

 Uten autopiloten og et monotont sinn?

Kanskje vi igjen oppdager at vi er en vakker regnbue?

I alle nyanser?

Du og jeg?

Så absolutt!

En regnbue

 med 

så

 flotte 

nyanser!  

 Det 

er

 du

 og

 jeg!

Vi må bare gjenoppdage den!

Noen samtaler..

de 

fører til ettertanke,

 ikke sant?

Det er det som er så spennende!

Ha det fint til vi sees!

Kjærlig

hilsen

Else Britt