Forventning..

De siste dagene har jeg gått rundt med en bitte liten

 glede i magen!

Det nærmer seg 1. søndag i advent..

og jeg går rundt å bare gleder meg

til å henge opp

de dyp røde

fløyelsgardinene mine!

På alle stuevinduene!

De siste årene har det vært tradisjon å henge opp fløyelsgardinene til denne søndagen!

Jeg vet ikke om de er moderne lenger..tror ikke det..

men for meg har det noe å gjøre med forventningen og den herlige

stemningen

som blir i huset!

I kveld har jeg tatt fram gardinene

 for å kikke på dem

så tenkte jeg å lufte dem litt

ja, jeg kom faktisk i litt sånn

 "før advent stemning"

og begynte å tenke litt..

hva ønsker jeg meg og hva trenger jeg?

Det er blitt vanskeligere i vårt samfunn å skjelne hva vi ønsker oss og hva vi trenger.

Plutselig er det blitt et behov..selv om vi ikke trenger det..

er det ikke rart?

Vi husker kanskje nesten ikke hva som er vesentlig lenger?

Hva mener du?

Vi er vesentlige.

Barna våre er vesentlige.

Vennene våre er vesentlige.

Jorda er viktig.

Livet vårt er viktig.

Jeg begynte bare å tenke på det..

for jeg vil ikke glemme det..

glemme hva alt egentlig dreier seg om

jeg vil bruke tid på å

huske det..

jeg vil

 fordi

det er viktig, ikke sant?

 Det var slik de var ja.

fløyelsgardinene!

Samme herlige fargen

som i fjor!

Den gode følelsen

 kom sigende..

og forventningen

jeg gleder meg veldig til

adventstiden!

Ønsker en god kveld til alle mine kjære blogglesere!

Her har vi forberedt oss på storm og uvær..

tjoret fast..og ryddet vekk..

vi er spente på morgendagen!