Uro..

I
dag har vi fått
 profesjonell hjelp til å fjerne noen
 digre trær her i
Humlehagen!

Men
jeg?

Jeg
går rundt
 og føler en slags indre
uro..

Slik
var det den gangen da vi flyttet hit også -
vi måtte fjerne en fantastisk flott svær rhododendron ved inngangen og et vidunderlig flott tuntre med en fabelaktig stamme - de var så nydelige, jeg glemmer det aldri!
Det var for å bygge på et lite hjørne av huset og..
jeg?

Jeg
måtte ta bilen og dra min vei et par timer
 mens den nydelige lilla rhododendroen som stod i full blomst
og det vakre tuntreet forsvant for alltid - jeg visste jo at det var slik det bare måtte være,
men jeg husker at tårene spratt..jeg syntes bare det var
så fælt!

For
jeg liker ikke å fjerne
trær!

Selv
om jeg er enig og forstår med fornuften at det er helt nødvendig..ja,
for det er det vel?

Uansett -
så føler jeg en slags indre
uro

jeg
liker det bare
 ikke!

I
dag fikk vi bort flere
rotvelt også

etter
stormen 
Dagmar..

Det
blir mye god ved å varme seg
på!

Jeg
dro avsted en tur i dag
også..

men
jeg hadde jo glemt å tenke på
Trulte!

For
det ble masse dur og bråk
av maskiner og kvistkvern og alt mulig
rart!

Så
Trulte stakkar
som er vant til ro og fred,
hun ble så veldig redd - 
hun ble skikkelig
 livredd-Trulte!

Pilte
omkring og slengte seg mot
gjerdet sitt..

men
da vet "mor" at mat og kos hjelper!
Så det ble masse gulrøtter rundt i snøen  og saftflaske med godbiter oppi for å leke og
avlede seg fra alt det
 skumle!

Enda
finnes det noen snøflekker i
hagen..

og
mens kaprifolen
spirer så fint
 i

sør-veggen

og
det drypper musikk fra
takene

så
er trærne felt ned -
greinene er malt opp og kjørt vekk -
roen har senket seg
 igjen!

For
uroen!

Den
er 
bare
min!

Den 
må jeg bare 
leve med hver gang et tre skal
felles

og
nå sies det at
 det visstok på tro og ære er
veldig, veldig lenge til neste
 gang det trengs -

ja,

kjempelenge
til at det blir absolutt helt nødvendig -
å fjerne et eneste ett av de nydelige, stolte og høyreiste trærne mine her i
Humlehagen!

GLEDE!