Septembermorgen..

Da

jeg kom ut tidlig

i morges så oppdaget jeg

at september hadde vært her i løpet av natten!

September hadde nemlig 

vært her og malt morgenhimmelen min litt mørk..og det lå noen gule blader på plenen - og var det sannelig ikke et lite drag av september i luften? Egentlig følte jeg at september lå og lurte på meg som en gul liten skygge borte i skogkanten..tittet fram bak Trulte-huset og triumferte med et ertende blikk når jeg kom og rundet hushjørnet..enda jeg har jo godsnakket

 med september! 

Bedt henne om

 å ikke ta med alle de fine blomstene mine i den store høstvesken sin..om å ikke lage så store sølepytter i hagen min , ikke sende høststormer mot vinduet mitt eller ta med de søteste småfuglene mine ut på en så lang og strevsom reise - men september?

 September kom uansett

 i løpet av natten - litt forsiktig kom hun, men likevel for å fortelle meg

 at nå er høsten kommet!

Min
tidlige
septembermorgen..

med
september
 som ligger på lur borte i
skogkanten..

Trulte
på en litt dunkel, kjølig og litt
grå

septembermorgen..

og

noen
 
 plommer..

plutselig
tenker jeg at september
gir virkelig mange gode ting også!
Selv om hun også tar fra meg så mye som
jeg så gjerne vil tviholde på
litt til!

September..

så
kraftige vindkast
og veltede stoler - og hageduk på rømmen
 da hun kom fykende gjennom hagen min i natt!
Vi hørte så veldig godt at hun
kom!

Hageduken
hadde blåst så langt
avgårde..

men
jeg rusler bare inn
igjen..

for
huset
mitt sover så godt enda her på min
 stille

septembermorgen!

Ingen
andre vet noe om min
 september!

De
vil sikkert ikke tro
det!

 Tro
at min 
rare september lurer med små
 hemmeligheter borte i
skogkanten..

om
hagestolene og duken
som hadde blåst så langt 
avsted -

om
vesken

 som
 september 
putter alle blomstene og bladene
oppi

om
alle

 blomsterstilkene

som
 september
 bare tar med seg når hun går
forbi..
 
om
septemberhimmelen

min

og
plommene..

 til
 frokost!

For
det er bare jeg
som har hilst på september
her enda - så tidlig på
 morgenen..

sett
henne smyge seg
forsiktig mellom trærne i den lysegule
jakken..

men
så skjønner du
 at det var ikke bare de nydelige
plommene!

Plommene
som jeg spiste
 på

skrivebordet..

neida!

Det
var

 noe
mer..

noe
helt
annet

det
var egentlig denne
nydelige rosmarinen som blomstrer
så fabelaktig akkurat nå i dag
 jeg egentlig skulle vise  til
deg!

Men
så møtte
 jeg altså september på min
vei..

jeg
gikk henne
 varmt

i
 møte -

slik
fikk jeg et
aldri så lite glimt 
av september mens
hun holdt på å kle
 seg om i den
nydelige
 gule

 høstkåpen..

og
så

ble
jeg

 helt 
oppslukt!

Av
nettopp
september!

Nå
kjenner jeg at
jeg gleder meg sånn  til høsten -
jeg er så 
klar!
 
Ser
fram til mange
 fine stunder sammen med deg her på
bloggen!

Høsten
er ei fin tid å reise
 i -

 du og jeg 
kan fortsette på den spennende reisen sammen - der vi stadig oppdager
nye ting og muligheter på den lange indre reisen som vi foretar hver dag i oss selv  -
det er ei livslang reise der vi stadig leter - og utvikler oss som
mennesker!
 
Og -

 tenk så mye
 spennende vi kan oppleve ute i 
naturen nå i
høst!

Kanskje
har du en spesiell
høstferie du gleder deg til
også?
 

Håper
at du også gleder deg
masse!

Hører gjerne fra deg og dine tanker om høsten!

(Rosmarin)



Ønsker deg en nydelig 1. september!