På stram line..

Jeg tenkte her en dag på dette rare

 livet 

vårt!

Det skal jo egentlig

 leves?

Arbeid


og


nytelse

 og

 masse

 kjærlighet!

Meningen er vel ikke at vi skal gå rundt å

 jage

 etter noe?

Tenk om alt blir slik som i de kjente ordene

"Alle disse dagene som kom og gikk, 

ikke visste vel jeg at de var selve livet":

Det er masse forventninger


 inni oss selv..


og utenfra!

Vi skal gjerne kle oss på


 en riktig måte..


leve slik som andre


 og alltid være


 lykkelig!

Er det slik?

Hva mener du?

For noen kan hverdagen føles som å balansere på

 ei stram line..

og prøve iherdig på å holde

 balansen!

Er jeg bra nok?

Flink nok?

Lykkelig nok?

Vi har store forventninger om å føle oss vellykket på alle plan.. 


det gjelder mennene også!

For mannen?

Han skal være moteriktig og maskulin..

og samtidig myk..


altså

på så stram

 line!

Men hva tenker du?


Synes du den oppgåtte stien i samfunnet kan være litt for


 trang?

Kanskje det er viktig å spørre seg selv..

hva vil jeg? 

Vi behøver ikke leve et liv som føles snevert


 for oss..

og vet du?

Vi trenger ikke være så lykkelige hele tiden heller!

For livet?


Det er aldri bare solskinn!

Men noe har jeg faktisk


 oppdaget..


og det er at ofte blir de


 små


 lykkebringende


helt enkle tingene


 stående igjen når vi gjør opp


 status.

Ikke


 de


 ytre


 tingene som vi trodde var så viktige!

Så kanskje vi skal


 løsne


 litt..


på den stramme 


linen?

 Nyt den nydelige


junilørdagen!


Vi sees!