Den andre siden..

Siden

det er ganske så stille

 og rolig med masse natur her jeg bor, 

så var jeg på "bytur" i dag, slik at hundene

skulle få oppleve litt mer urbane

 ting! 

Du vet -

 nye lyder, noen andre hendelser og opplevelser

 ja, nye stimuli - det gjør seg

av og til!

Så

går jeg der da..

i
 solen

 og
 det flotte vinterværet 
og

 titter..

 skuer

så lengselsfullt over

 fjorden..

for

der ser jeg 

jo den kjære øya

 mi!

Der jeg bor!

Den

er så vakker å se på
fra 

den andre siden!

Men 
siden jeg 
kjenner den så godt etterhvert,
så vet jeg at øya mi er enda vakrere fra

innsiden

 med
den fine naturen og de herlige
menneskene!

Litt

uvant blir jeg stående

å betrakte øya mi ei stund

 med så kjærlige blikk 

fra

den andre siden

i

dag!

 Der

den ligger så fint i fjorden og bader seg 
og lyser så strålende vakkert i

solskinnet!

På

 den andre siden!

Jeg

blir gående

 å tenke på livet mitt som

sykepleier, venn, medmenneske og - ja, det gjelder jo egentlig alle

 relasjoner vi har til noe eller

 noen!

  For

som medmennesker så beveger vi
 oss på utsiden og innsiden av hverandre sitt liv-

vi graver sammen i fortiden, møtes i nåtiden og ser framover
 i fremtiden! 

Noen
ganger betrakter vi hverandre -
vi ser, hører og tenker våre tanker..
 stående så fjernt
på

 den andre siden! 

Og -

noen ganger

 ser vi kanskje ting lettest fra

den ene siden?

Eller -

 det er enklere for oss å se alt klart fra

den andre siden?

Og
noen ganger er 
det kanskje lettere å stå på 
utsiden, fordi det er litt tungt  og vanskelig å bevege seg
 helt inn..

 på
innsiden?

Jo

mer vi opplever i livet vårt

så ser vi ofte at det er enda flere sider og årsaker til

at livene våre er 
som de er.

Vi

lærer oss etterhvert at

det nytter ikke å bare se noe fra

den ene - eller andre -

siden!

Det

kan være fint, godt, lærerikt - men også

vanskelig, vondt og krevende

å

gå inn i

 noe

å 

se

ja, kanskje se

en situasjon eller et

 liv..

 fra

innsiden?

Kanskje

få øynene opp for den triste 
 baksiden ?

Av

noe

 vi
 bare har sett fra

utsiden?

Kanskje

så alt så mye enklere ut

 fra

den andre siden?

Enn 
vi hadde tenkt når
vi kom under
 huden..

så
tett
innpå

 et
 medmenneske

på 
innsiden?

Det

er nok

 ikke alltid slik at 

en pluss en - bestandig blir

 to?

Fra
 innsiden?

Eller 

at det er så enkle svar på

alle ting?

Som
vi lett kan tro?

Fra
utsiden!

Vi
 ser og bare aner
 konturene av
 noe 

så
langt
borte

der
vi
står

så
fjernt

på

 den andre siden!

Det
er ikke så
enkelt..

ikke

når det gjelder

menneskelivet

ikke sant?

Det

nytter ikke å bare stå

 på

den andre siden

og
kikke på
utsiden 

av
 en person vi nesten ikke
kjenner?

Hvis
vi skal oppdage noe
fint?

For
da?

Da
 kan vi jo
kanskje gå glipp av å
 finne

en
spesiell

og

utrolig 
vakker

diamant!