Å snuble over lykken..

Husker

 du sist da vi var

 inne på dette med å ikke bestandig 

planlegge alt mulig i livet vårt til punkt og

prikke?

Ja,

bare innimellom

å kunne la livsveien vår..

bli til vår egen vei - at den får være litt spennende og uforutsigbar

 mens du og jeg bare

går?

Det

samme gjelder

 en viktig del av livet som heter

lykke.

Tror

du lykke kan

planlegges?

Noen

ganger har jeg møtt

 mennesker som stråler av lykke -

men det kan virke som om de bare helt plutselig

 har snublet tilfeldig over

lykken!

Vi

har det gjerne med å tro

at bare vi har "alt" vi ønsker oss, da må vi vel være

lykkelige?

Noen

oppnår alle synlige tegn på lykke,

 men de går likevel rundt å føler seg

utilfredse..ja, nesten litt deprimerte og tenker at nå har jeg jo gjort alt for å bli lykkelig, men

føler meg bare stikk motsatt..hva i alle dager er i veien med

meg?

Ja, hva kan det være?

Hvor tok vi feil i jakten på lykken?

Trodde vi at bare vi samlet på ting og alle ytre tegn til lykke, så ble alt bra?

Trodde vi at bare vi tok styringen på livsskuta vår, så skulle vi styre målbevisst og bestemt hele veien fram mot lykken?

Etterhvert

begynner vi kanskje å stille spørsmålstegn med hvordan vi kontrollerer og planlegger

alt i minste detalj..

 fordi

vi oppdager.. et godt stykke ut i 

livsreisen vår at

 lykken?

Den

 er

 en

gave!

Det

nytter ikke å planlegge eller

kreve - og bare forlange lykken

inn i livet vårt fordi vi synes vi fortjener

det..

vi

kan bare håpe

 på

å snuble over lykken!

Så -

kan vi bare håpe på og ønske at den stanser hos oss

ei stund..

lykken!

Vi

har ingen garanti -

vi kan ikke styre den, men ta den som en gledelig

overraskelse!

Du

har sikkert kjent slik plutselig lykkefølelse du også?

Ofte når du minst venter det?

En

sen ettermiddag på vei hjem 

fra tur med hundene gikk vi som vanlig rundt fjøra og kom gående tilbake over

markene, det var jo ikke noe spesielt med dette i det hele

tatt!

Men

 helt plutselig så fikk jeg sånn intens 

lykkefølelse, at jeg måtte si høyt at akkurat nå!

 Så følte jeg meg bare så glad!

Følelsen

 kom bare som kastet over meg!

 Ja, jeg snublet nok over

den!

Rart!

Det

er jammen deilig å 

snuble over lykken

og kjenne på noen plutselige fine og lykkelige

 øyeblikk!

Og -

det når

du aller aller minst -

 venter

det!

Fra
skrivebordet sitter jeg
 å ser ut på Trulte som regjerer i sitt eget lille 
"winterwonderland"!

Det 
ser jammen ikke ut til at hun
 gremmes noe særlig over snøen - det er verre med
 matmor!

Men uansett -
så velger jeg å glede meg over at våren tøyser med meg - og kler seg i hvitt!
Og - de nedsnødde påskeliljene!

Kjære venner - våren kommer nok snart!

Gleder meg til vi sees!