Ingenting..

Etter

midnatt på

påskeaften, så var det ikke jeg

som skulle ta siste luftingen med hundene og lukke igjen

Trultedøra - neida! Så jeg satt bare å slappet av litt, da jeg hørte

"Else Britt, kan du ikke komme ut en tur og se noe? Jeg spurte tilbake

"Hva er det da?" "Eh..nei, det er bare det.. at det er egentlig ingenting..

det er bare noe jeg tror du vil synes det er koselig

å se.."

Så

 ruslet jeg ut da..

og 

kikket

på

 Trultehuset..

 der

det lå i

 måneskinnet..

og 

varmelampen

laget en så deilig atmosfære..

Trultehuset strålte av en slags lun varme ut i den

 mørke

 påskenatten.. 

Jeg

fikk en sånn varm godfølelse i

magen..

så

fint!

Å

bli ropt

 ut i natten

 for

absolutt

ingenting..

fordi

for meg betydde

 det

 så mye..

så

hele

stemningen

og

 det

 spesielle

øyeblikket?

 Det

gjemmer jeg i

hjertet..