Å krumme nakken..
Ser
du så iherdig
det bitte lille squash-frøet
mitt krummer
nakken?
Før
det strekker
seg helt opp mot
lyset?
For en styrke i den lille squash-nakken!
Noen
ganger må vi gå
på..
gi
alt
vi
har
mens
vi
bretter
opp
armene
og
virkelig
krummer
nakken!
Det kan være en god følelse!
Andre
ganger så må
vi kanskje finne ut hva som blir for krevende for oss -
og vurdere om akkurat dette!
Er dette verd å krumme
nakken
på?
Krumme
så hardt at det nesten
føles som om vi skal knekke
den?
Andre
ganger så må
vi kanskje finne ut hva som blir for krevende for oss -
og vurdere om akkurat dette!
Er dette verd å krumme
nakken
på?
Krumme
så hardt at det nesten
føles som om vi skal knekke
den?
Du
har helt sikkert
opplevd en situasjon da du virkelig ga
jernet!
Krummet nakken!
For noe du trodde på!
For
vi har sånne
magiske reservekrefter inni
oss når det virkelig
gjelder..
vi
gyver løs og krummer
nakken!
Er det ikke fabelaktig?
Søte
små
blomsternakker
i
kjøkkenvinduet
mitt
i
dag!
I
ei stripe av
lys
som
et vakkert symbol
på styrke, lengsel, kjærlighet og
håp
står
de
der
jeg
kjenner
så
veldig
styrken
de
utstråler!
Gjør
du?
Kjærlig hilsen Else Britt
Der det er liv, er det håp...
SvarSlettForunderlig hvor sterk livsviljen er. Ingen kraft er sterkere. Der det i det hele tatt er mulig at det kan gå an, klorer livet seg fast. Fester sine røtter, vokser, folder ut sine armer, røtter, blomster og stengler. Det er fantastisk, og vi kan la oss inspirere av naturen. Igjen og igjen.
Takk for dine alltid så fine og underfundige biter med tekst og bilder. Jeg liker dem veldig godt!