Snøhjerte..

Det er fasinerende å gå ute i skogen.

Da oppdager vi at naturen vokser så absolutt ikke i rette linjer!

Når naturen maler skogsbilder for oss 
så ser vi  sjelden helt rette streker. Formene er ikke så perfekt
glatte og konturene ikke så jevne som når vi for eksempel ser for oss en stein
 eller en sølepytt i fantasien. 

Når naturen svinger seg med
 malekosten og former omgivelsene omkring oss, 
så kommer nye bilder skritt for skritt mens vi går, og bildene henger sammen 
som i en slags uendelighet - 

der
 noe slutter begynner noe 
annet!

Når vi begynner å studere
bildene som naturen maler for oss dag etter dag ,
så legger vi etter ei stund godt merke til at det finnes ingen grenser.

Naturen inneholder en uendelig mengde skjønnhet!

Har du tenkt over at naturen aldri spør om oppmerksomhet?

At naturen aldri skynder seg? 

Mens hundene alltid er
helt i sin egen duft - og sanseverden ute i skogen,
så hender det at jeg plutselig oppdager noe helt annet som naturen har laget -
 i min menneskeverden!

Da kommer alltid Billy pilende tilbake -
som om han vil spørre om jeg virkelig ikke kan skynde meg og komme snart!

For de vil gjerne suse videre avsted i sin duftverden!

Men på stien?

Der oppdaget jeg et snøhjerte.

Det lå helt for seg selv.

Ikke som et sirlig
 tegnet hjerte i fantasien, men litt ujevnt, med noen barnåler og
 uten klare grenser bare slik som naturen selv
 kan skape det.

Likevel.

Det er uten tvil et snøhjerte!

Stans når du
 oppdager en nydelig grønn
 gressflekk.

En ruglete spennende stein.

Et tre.

En blomst.

Eller kanskje et snøhjerte?

Du kan berøre
det du oppdager i naturen og holde det fast.
Bare for ei stund.

 I et magisk
øyeblikk kan du kjenne på den fantastiske
forbindelsen.

Oppleve at alt henger så sterkt sammen.

At alt har dype røtter.

I
 moder
jord.

Kjærlig hilsen Else Britt