Undring..

Hver

eneste morgen siden jeg kjøpte

juice-maskinen kan du tro det har vært full fres på

kjøkkenet!

For en alldeles nydelig måte å starte dagen på!

Joda..

jeg har vært litt

 hekta!

Jeg
leker meg
 faktisk litt med denne
 juicemaskinen!

Og -
så undrer jeg
 meg over alle de fabelaktige
smakene!

Prøver

meg fram med å blande både frukt

og grønnsaker -
 

og

 f eks brokkoli-stilken

ja, blomkålstilken og den harde stilken inni ananasen du vet, 

som gjerne blir kastet i søpla - her går slike ting

 altså rett i morgen-juicen! 

Jeg blir litt

 ertet for at jeg hiver alt mulig opp i 

juicemaskinen..

men 

jeg er heldigvis ikke morgengretten - neida, ikke i det hele tatt!

Det er egentlig ganske gøy!

 Dagens

morgenjuice var persille, 

ananas, melon, ingefær, eple, brokkoli og

et par gulrøtter.

Nam!

 

Morgenstund..

og

i morges ble jeg sittende

å lese litt - det handlet om 

undring!

Husker du når vi var barn?

Den barnslige evnen vi hadde til å undre oss?

Og - så lo vi så masse - spesielt av oss selv!

Hvor lenge siden er det at vi studerte ei marihøne?

Eller så skyformasjonene på himmelen med nye øyne?

" Hvis et barn skal beholde den medfødte evnen til å

undre seg, trenger det minst en voksen å dele undringen med, 

som kan gjenoppdage gleden, spenningen og gåtene i verden

sammen med barnet."

Rachel Carson

Vi

er heldige når vi 

kan følge et barn og delta i barnets

undring, ikke sant?

For

da kan undringen

fortsette å leve i  

oss!

Billy

er nysgjerrig hver morgen!

Når døra står på gløtt inn til

uthuset - er det virkelig bare høy der inne i dag

også?

Barn og dyr

kan lære oss mye om å undre oss og være nysgjerrige -

og masse om å

 leke!

Overalt

er det noe å å undre seg

over!

Jeg

begynte å studere ei tue 

med trekløver i skogbunnen i dag -

husker du når vi var

 små?

Når vi kikket etter firkløver?

For det betydde jo masse lykke!

Jeg

fant 

ingen 

firkløver -

ikke

i

dag!

 Men

 det ble en fin-fin dag

likevel!

 Mens

 jeg lekte med fotoapparatet

 og undret meg 

litt!

For -
tror du ikke undringen lever
inni oss?

At
av og til så må vi
bare vekke den
 litt?

Undringen?

At
det skjer noe med oss -
når vi begynner å undre oss på
hvor undringen vår
er?

At
da
våkner
vi
kanskje?

Litt?

Kjære bloggvenn!

Takk
for at du tittet innom
og undret deg sammen med
meg!


Ha det fint til vi sees igjen!