Favnen full..

Tiden -

hvor ofte treffer vi ikke venner og kjente og snakker om tiden vår?

Ja, tiden!

At tiden, den bare flyr!

For noen dager siden 
stod jeg på stranden og så på bølgene.

De kom rullende -
 i rytmiske jevne slag - det var som å se en langsom film!

Alt føltes som bare himmel, hav og land der jeg sto.

Bruset, suset og brytningen var som ei klokke -

tikk takk..tikk takk

Bølgene kom 
forfra, mot meg og stanset litt, så dro de tilbake til det store havet - 
nesten umerkelig, 

ja, de ble bare hav!

Hva var nå dette?

Hva kan dette bety?

Med ett skjønte jeg det.

Det er tiden min, tiden som kommer!

Fra fremtiden kommer den i brusende bølger.

Den forsøker
 å treffe mine strender,  møte meg , så jeg må skynde meg å plukke den

opp, ta den med meg, tiden som kommer, ellers

forsvinner den,  for den er nemlig 
min.

Og 
din!

Tiden kommer!

Den har med seg alt til oss som livet bare kan by på.

Den har favnen full

av herlige øyeblikk, nydelige mennesker, timer og dager.

Hysj!

Hører du også at det kommer noen?

Det er bare tiden.

En helt ny dag landet på jorda 
vår i natt, nå er den her med en ufattelig rikdom av tid - 
av gleder, sorger, øyeblikk, solskinn og slik som i dag -

litt regn.

Kom ut. Møt dagen. Du kan jo omfavne den!

Om morgenen 
går vi tomhendt med åpent sinn og møter dagen - 
og om kvelden?

Da har vi favnen full!

Av små og store opplevelser.

Noen opplevelser

tja, de legger vi kanskje bare fra oss?

Noe annet beholder vi -
 og siler ut hva vi ønsker å ta med oss videre i livet.

Noe gjemmer vi kanskje dypt inne i hjertet?

Tiden kommer.

Så deilig å tenke på, ta imot tiden din!

Ønsker 
deg en herlig fredag 
med 

favnen full..

av

 de 
fineste

 øyeblikk.