A story..

 

 

 

 

Når

 det nærmer seg

et nytt år så er det så lett å tenke tilbake - tenke bakover i tid og 

rom..selv om det som har skjedd dette året..det er jo selvfølgelig blitt bare minner!

Så beveger tankene seg også gjerne framover i tid - og da går de inn i drømmene vi har - håp og gode ønskedrømmer

 

om

dette nye året som skal

 komme!

 

 

Men hva med i dag?

 

 

I

dag skal jeg fortelle deg

en liten historie fra i høst som gjorde slik inntrykk på meg!

 

Jeg var om bord

på et stort skip i elleve døgn - jeg hadde en deilig høstferie på bølgene blå!

 

En morgen vi satt to alene

på et bord og spiste frokost blant mange mennesker - så kom et middelaldrende par

smilende bort til bordet vårt og spurte om de kunne få lov til å spise frokost sammen med oss!

 

Ja, selvfølgelig svarte vi..så koselig!

 

Versågod, bare sett dere ned!

 

De satte seg ned

 og snakket og fortalte - de var amerikanere, og de fortalte om livet sitt og spurte så masse om vårt liv også..

 

de virket så oppriktig utrolig interesserte

 i akkurat oss!

 

 Jeg spurte om

de reiste mye, og det fortalte de at de gjorde - ja, de reiste mange ganger i året!

 

Og - selv om de hadde venner og familie, så reiste de nesten alltid alene!

 

"Reiser dere alltid alene?" måtte jeg bare spørre en gang til, og "hvorfor  gjør dere det da?"

 

Damen kikket intenst på meg - nå virket det som hun snakket helt fra hjertet sitt!

 

For det første - så fikk de så mye kontakt med andre når de reiste alene -

men det var ikke det som var poenget.

 

Hun fortalte at de samlet på historier!

 

"Every person has a story"-

 

det var det disse to menneskene syntes var så interessant!

 

Så på reisene sine samlet de på livshistorier..

om levd liv..og om forskjellige land og verdensdeler - og enkeltskjebner -

de skulle ikke bruke dette til noe annet spesielt enn å berike sitt eget liv..lære.. og kanskje forstå bedre enkeltskjebner! De fortalte om "passion"- og det oppdaget vi var absolutt helt riktig, for de var levende opptatt av medmennesker!

 

De fortalte at de aldri

hadde truffet mennesker som ikke på en eller annen måte var interessante!

 

For mennesker vi møter overalt bærer på en eller annen historie som er fascinerende!

 

" Alle mennesker har en historie"

 

Jeg ble veldig fasinert og tenkte mye på forskjellige ting

etter møtet med disse to flotte menneskene.

 

Det som var så spesielt var også

følelsen av at noen var så interessert i  akkurat oss.. og så kom vi jo antagelig ikke til å møtes igjen?

 

De var bare interessert i å lytte - høre vår historie..de koste seg, smilte og lo og virket som de var så intenst tilstede i øyeblikket.

 

Da vi hadde spist

tok vi farvel - og ønsket hverandre en fin dag videre og vi  ble sittende igjen ei stund med så mye å tenke på.

 

Vi kikket etter dem i frokost salen om

morgenene - og noen ganger så vi dem - de satt ved andre bord..de strålte sammen med nye mennesker..

 

smilte

og pratet og samlet på nye

livshistorier!

 

Jeg har tenkt

mye på dette etter reisen - at et møte?

 

Det er en enestående hendelse i seg selv -

 det er noe som blir stående som en spesiell hendelse - 

et møte som vi alltid bærer med oss -

selv om vi fysisk aldri møtes

igjen!