Vinteransikt..

I

går ettermiddag

så ruslet jeg i byen - 

og da så jeg noen av dem

 igjen..

ja, 

jeg så noen

 som gikk rundt med de litt

skjøre..

de

 litt bleke

men så nydelige vinteransiktene

sine!

Har du også sett dem?

Så

var det kanskje

 noen som kikket litt ekstra på meg 

også?

Kanskje

de også tenkte at

jeg?

At

jeg også

 gikk rundt i byen med

vinteransikt?

Et

dikt i boken min

 Pusterom i ord og bilder

ble til en gang jeg gikk ute en vinterdag og syntes jeg så

mange slike vinteransikter rundt

 meg -

dette

diktet som 

heter

 VINTERANSIKT 

er

etterhvert

blitt yndlingsdiktet

 til mange

 i 

Pusterom-boken.

VINTERANSIKT

i januar

fryser ansiktene

til is

forfrosne

vinteransikt

stivnede munner

av isglass

smiler tapre

smil i bleke

vinteransikt

likegyldig setter

dagen seg ned

så stille

i en stol

passerer

så sakte hos

stivnede vinteransikt

tankene beveger seg

bak en låst dør

tilbakeholdte ord

ligger gjemt innerst

i skuffen

i et stivt smil

sprekker isen

i et iskaldt vinteransikt

isen smelter

i en sprekk ved

munnviken

følelsene renner ut

som en sildrende vårbekk

med tilbakeholdte ord

så fine vinteransikt

tiner når vi stryker dem

og skraper bort

det øverste islaget

Kjærlig

hilsen

Else Britt