Desemberlys..

 

Den
har vært kort
og nydelig - med et blekt lite
 streif av sol denne fine og stille
 desemberdagen!

 

 

 

 

 

Stille

søndag

 

i

desemberlys..

 

 

 

 

 

bare

litt knirking av

vinterstøvler

 

kråkeskrik

 

noen

viltre

 

bjeffelyder..

 

og

glade

rundkast!

 

Fordi

vi finner igjen

 den gamle ødelagte ballen som har

vært borte i all

snøen!

 

 

 

 

Så

stille

 

og

dunkelt

 

 

desemberlys

 

i

hagen

min

 

og

 

allerede

 

2. søndag

 

 i

advent!  

 

 

 

 

Hva tenker du på nå i desember?

Er det vanskelig å være helt tilstede - fordi du har så mye å gjøre? 

Greier du å være tilstede i det du gjør?

 

Når vi har det travelt

så er det så lett at tankene vandrer et helt annet sted - vi er på en måte ikke helt der som vi egentlig skal være! 

 

Har du også opplevd det?

 

Jeg tror at vi blir mer fornøyde

 med hverdagene våre hvis vi klarer " å ta en ball " om gangen -

både på jobben og i privatlivet vårt, og kanskje hvis vi øver på dette så opplever vi også at vi har mer tid enn vi tror?

 

Når jeg leker,  så leker jeg -

når jeg er på trening så forsøker jeg å være der fullt og helt osv..men dette er

ikke så enkelt - for jeg?

 

Jeg  må stadig hente meg inn

igjen - når tankene vandrer avgårde et annet sted..enn akkurat det som jeg skal ha fokus på!

Du kjenner deg kanskje igjen?

 

Små skritt..om gangen!

 

Du og jeg er jo stadig underveis!

  

 

 

Så

har jeg fylt

 på matstasjonen i

 dag -

 

og

 mange sulte små

 dunkledde kropper dukket plutselig

 opp fra busker og

trær! 

 

 

 

En

toppand-familie

underholdt livlig i

sjøkanten..

 

 

 



 

mens
det ble enda mørkere
desemberlys..

og
da!

Da
 synes jeg
bestandig at det er så koselig å
 titte inn igjen i stuevinduet
mitt!

Der
skinner

 to
adventslys

som

to
magiske
desemberlys!
 

Når
jeg går ute og
titter så lengselsfullt inn i vinduet
 mitt

så
 tenker jeg
alltid på et yndlingsdikt
 av

TORE COWARD

som
heter


VÅR FIRKANT


OM KVELDEN
NÅR JEG KOMMER RUSLENDE HJEMOVER
SER JEG VÅRT VINDU LYSE
RØDT OG VARMT I MØRKET
MIDT I EN HEL BLOKK FULL AV VINDUER


DE ANDRE VINDUENE ER GULBLEKE FIRKANTER
AKKURAT SOM MENNESKENE INNENFOR
MEN VÅRT VINDU LYSER
RØDT OG VARMT
KONE OG BARN
KJÆRLIGHET OG STREV
VÅR FIRKANT ER EN ANNERLEDES FIRKANT


OG DET ER DET ENESTE DEN HAR FELLES
MED ALLE DE ANDRE FIRKANTENE



Jeg
synes dette er
så nydelig skrevet!

Det forteller
 om gleden ved å ha sin egen "firkant"
et sted å høre til..

kunne se opp
 på sitt eget vindu - sin egen lille "firkant" i verden
og glede seg over det man har..

og uansett?

Uansett hvor
 lite eller stort hjemmet er..
hvor moderne eller slitt - så er vår "firkant" spesiell for oss..
i ei blokk full av vinduer så er det liksom ingen tvil om hva som betydningsfullt!
Å kunne være stolt og glad over å ha sin egen "firkant" et eller annet sted i verden og i livet -
det er ganske rørende.. og noe til ettertanke -
 ikke sant?

To busker
i hagen står også og stråler så vakkert i kveld -
de er kledd for anledningen
i mange bitte
 små 

desemberlys! 

Ønsker deg ei spennende ny desemberuke!

Vi sees!