Å krumme nakken..


Ser 
du så iherdig 
det bitte lille squash-frøet
 mitt krummer
nakken?

Før
det strekker
 seg helt opp mot
lyset?

For en styrke i den lille squash-nakken!




Noen
ganger må vi gå
på..

gi
alt

 vi
har

mens
vi

bretter
opp

armene

og

virkelig
krummer
nakken!

Det kan være en god følelse!

Andre
 ganger så må 
vi kanskje finne ut hva som blir for krevende for oss -
og vurdere om akkurat dette!
Er dette verd å krumme
nakken
på?

Krumme
så hardt at det nesten
føles som om vi skal knekke
den?




Du 
har helt sikkert
opplevd en situasjon da du virkelig ga
jernet!

Krummet nakken!

For noe du trodde på!

For 
vi har sånne
magiske reservekrefter inni
 oss når det virkelig 
gjelder..

vi
gyver løs og krummer
nakken!

Er det ikke fabelaktig?

Søte
små
blomsternakker

i

kjøkkenvinduet
mitt

i
dag!

I
ei stripe av
lys

som
et vakkert symbol 
på styrke, lengsel, kjærlighet og 
håp

står
de
der

jeg
kjenner

veldig

styrken

de
utstråler!

Gjør
du?
                                                                                                        


Kjærlig hilsen Else Britt


Kommentarer

  1. Der det er liv, er det håp...
    Forunderlig hvor sterk livsviljen er. Ingen kraft er sterkere. Der det i det hele tatt er mulig at det kan gå an, klorer livet seg fast. Fester sine røtter, vokser, folder ut sine armer, røtter, blomster og stengler. Det er fantastisk, og vi kan la oss inspirere av naturen. Igjen og igjen.
    Takk for dine alltid så fine og underfundige biter med tekst og bilder. Jeg liker dem veldig godt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg