Plutselig i september!

Når høsten nærmer seg,

lufta blir klarere..

kjøligere netter.. 

 og alle de andre vekstene i hagen min er på hell..

da skjer det noe!

For da kommer du, min lille etternøler, på et etterlengtet besøk!

Hver eneste høst skjer det samme!

 Plutselig i september så står du der

mitt søte, rare, gamle og krokete hortensiatre..

i full blomst!

Hvorfor kommer du så seint?

For å glede meg?

 Det gjør du!

 Du er nydelig!

 Blomstene dine skinner som gull i lav høstsol!

 Du er min lille høstglede!

 Ut i oktober, når vinden virvler opp de visne brune blomstene dine, sammen med høstløvet..

da gleder jeg meg til neste høst..for jeg

vil se deg igjen!