Tante Knute..
Husker du i barndommen når vi lekte
Tante Knute?
Vi holdt hverandre i hendene og lagde en stor
ring..
ring..
så gikk vi
under og over
hverandre
ja, snurret oss skikkelig sammen til
en
kjempestor
knute!
For denne ringen av barn
surret
seg så tett sammen
at det var ganske vanskelig å løse den opp igjen!
Noen ganger var det jo helt
umulig
ja et fryktelig strev og masse hodebry for å finne ut hvordan i all verden det var best å
begynne for i det hele tatt å løse
den vanskelige knuten!
umulig
ja et fryktelig strev og masse hodebry for å finne ut hvordan i all verden det var best å
begynne for i det hele tatt å løse
den vanskelige knuten!
Andre ganger var det bare..
vips!
Såå enkelt altså!
Har du noen gang tenkt over at
leken
og
livet
henger sammen?
Og Tante Knute - leken
så rart..
for det er jo slik i livet vårt også?
Forskjellige knuter..
Og Tante Knute - leken
så rart..
for det er jo slik i livet vårt også?
Forskjellige knuter..
gjelder ikke det
deg og meg?
deg og meg?
For det vil oppstå små problemer..
vi kan jo kalle det for
enkle små knuter..
og de løser vi jo opp ganske raskt.. ikke sant?
Små ting..
Små ting..
Men så er det kanskje noen knuter som er litt større da..
de er mer krevende..
flere..
og så er de så
strammeog harde!
Ja, det er vanskeligere å finne den riktige enden på dem..
hvor er begynnelsen ..og hvor er slutten egentlig?
Hvor startet den første snurringen på knuten?
Hvordan skal vi angripe disse knutene tro?
Skal vi ha dem?
Skal vi ha dem?
Hva skjer når vi skal løse dem opp?
De er jo så
sammenfiltret..
gjør det vondt også kanskje?
sammenfiltret..
gjør det vondt også kanskje?
Eller trenger vi å finne vår egen
Tante Knute?
Noen som ser og forstår seg på hvordan dette
knutekaoset
kan ha oppstått?
Som kan
hjelpe
oss..
finne
årsaken
til
at
at
knutene
ble så store?
At ting ikke løste seg underveis?
Vi har nok alle følt at det har rotet seg til for oss med
små og store knuter
en eller annen gang
en eller annen gang
i løpet av
livet!
livet!
Vi er jo mennesker!
Det jeg vil si er at det er viktig
å gi seg god
tid
at det er viktig
å
løsne knutene
vi ikke kan få opp..
å gi seg god
tid
at det er viktig
å
løsne knutene
vi ikke kan få opp..
være tålmodig!
Og innse at det er ikke alltid vi kan være Tante Knute selv!
Behovet er forskjellig.
Men noen ganger kan det være nok med en god venn!
Plutselig kan småknutene løse seg opp bare etter en god samtale!
Så hjelper det å
reise..
på den optimistiske veien..
ha tro og håp!
Tro på og håp om at knutene vil løse seg etterhvert!
Ja, den optimistiske veien er best!
Framover!
For da reiser vi
godt!
Framover!
For da reiser vi
godt!
Mot mulighetene!
Hvert øyeblikk på den optimistiske veien har
muligheter
i
seg!
i
seg!
Vi kan løsne knutene!
Små eller store..
og kanskje kan vi
forhindre
at det kommer flere
hvis vi løser de små så snart vi merker at noe begynner
å knyte seg?
Absolutt!
Og husk..at noen ganger er du Tante Knute for noen uten at du vet om det!
Gir støtte og lytter..
ja, bare fordi du er i nærheten, og er
deg!
God lørdagskveld fra meg!
Og til nye følgere av bloggen - velkommen skal dere være!
Håper vi kan dele mange fine stunder sammen!
Vi sees!
Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/148/aalesund">Ålesund</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!
Jeg husker godt: "Tante Knute, kom å hjelp!!"
SvarSlettTenk at du skulle skrive om det, og vinklingen din var utrolig bra :) Måtte faktisk felle noen tårer.
Ble spontant berørt!
Tusen takk for gode ord! Du er kjempegod!
KlemM :)
Så fint å høre at det berørte deg, Marit!!Jeg begynte plutselig å tenke på dette med Tante Knute her en dag..og fikk det ikke ut av hodet, så begynte jeg å tenke på livet vårt..og KNUTENE..store og små og alt som setter seg fast i oss.. og slik bare fortsatte det å kverne i toppen!;) Til slutt måtte jeg bare skrive om det!:))Takk for så fin hilsen fra deg,det varmer!Klem fra meg!
Slett