Tante Knute..



Husker du i barndommen når vi lekte

 Tante Knute?

Vi holdt hverandre i hendene og lagde en stor 

 ring..

så gikk vi 

under og over

 hverandre

ja, snurret oss skikkelig sammen til

 en

  kjempestor 

 knute! 




Det var ikke bare enkelt å være 

Tante Knute!

For denne ringen av barn

 surret

seg så tett sammen 

at det var ganske vanskelig å løse den opp igjen!

Noen ganger var det jo helt

 umulig

ja  et fryktelig strev og masse hodebry for å finne ut hvordan i all verden det var best å 

begynne for i det hele tatt å løse

 den vanskelige knuten!

Andre ganger var det bare..

vips!

 Såå enkelt altså!


Har du noen gang tenkt over at 

 leken 

og

 livet 

 henger sammen?



Og Tante Knute - leken


rart..


for det er jo slik i livet vårt også?



Forskjellige knuter..

gjelder ikke det

 deg og meg?


For det vil oppstå små problemer..

vi kan jo kalle det for  

enkle små knuter..

og de løser vi jo opp ganske raskt.. ikke sant?

Små ting..

 vi legger det raskt bak oss og går videre! 




Akkurat det er så fabelaktig!

Men så er det kanskje noen knuter som er litt større da..

de er mer krevende.. 

flere..

og så er de så

 strammeog harde!

Ja, det er vanskeligere å finne den riktige enden på dem..

hvor er  begynnelsen ..og hvor er slutten egentlig?

Hvor startet den første snurringen på knuten?

Hvordan skal vi angripe disse knutene tro? 

Skal vi ha dem?

Hva skjer når vi skal løse dem opp?

De er jo så 

 sammenfiltret..

gjør det vondt også kanskje?

Greier vi å takle alt dette alene?



Eller trenger vi  å finne vår egen

Tante Knute?

Noen som ser  og forstår seg på hvordan dette 

knutekaoset 

kan ha oppstått?

Som kan

 hjelpe

 oss..

finne

 årsaken

  til 

at 

 knutene 

 ble så store?

At ting ikke løste seg underveis?

Vi har nok alle følt at det har rotet seg til for oss med

små og store knuter

 en eller annen gang

 i løpet av

 livet!

Vi er jo mennesker!

Det jeg vil si er at det er viktig

 å gi seg god

 tid 

at det er viktig 

 å 

 løsne knutene 

vi ikke kan få opp..

være tålmodig!

Og innse at det er ikke alltid vi  kan være Tante Knute selv!

Behovet er forskjellig.

Men noen ganger kan det være nok med en god venn!

Plutselig kan småknutene løse seg opp bare etter en god samtale!


Så hjelper det å

 reise..

på den optimistiske veien..

ha tro og håp!

 Tro på og håp om at knutene vil løse seg etterhvert!

Ja, den optimistiske veien er best!

 Framover!

 For da reiser vi

 godt!

Mot mulighetene!

Hvert øyeblikk på den optimistiske veien har 

muligheter

 

seg!


Vi kan løsne knutene!


Små eller store..

og kanskje kan vi

 forhindre 

at det kommer flere

 hvis vi løser de små så snart vi merker at noe begynner

 å knyte seg?

Absolutt!


Og husk..at noen ganger er du Tante Knute for noen uten at du vet om det!

Gir støtte og lytter..


ja, bare fordi du er i nærheten, og er

 deg!









God lørdagskveld fra meg!


Og til nye følgere av bloggen - velkommen skal dere være!


Håper vi kan dele mange fine stunder sammen!


Vi sees!

Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/148/aalesund">Ålesund</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

Kommentarer

  1. Jeg husker godt: "Tante Knute, kom å hjelp!!"

    Tenk at du skulle skrive om det, og vinklingen din var utrolig bra :) Måtte faktisk felle noen tårer.
    Ble spontant berørt!

    Tusen takk for gode ord! Du er kjempegod!

    KlemM :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å høre at det berørte deg, Marit!!Jeg begynte plutselig å tenke på dette med Tante Knute her en dag..og fikk det ikke ut av hodet, så begynte jeg å tenke på livet vårt..og KNUTENE..store og små og alt som setter seg fast i oss.. og slik bare fortsatte det å kverne i toppen!;) Til slutt måtte jeg bare skrive om det!:))Takk for så fin hilsen fra deg,det varmer!Klem fra meg!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg