Vintervåren..

 

 

 

Ute

i hagen min

har vintervåren gått omkring ganske lenge nå!

 

Den merkelige vintervåren har ordnet alt slik at jeg har sluppet å måke snø!

 

Jeg har nesten ikke

 brukt de varmeste vinterklærne mine heller - og det har ikke vært hundepelser med snøballer som setter seg fast eller isfrosset vann i drikkeflasker eller fat som står ute hos dyra!

 

Jeg må jo si at jeg synes det har vært deilig, men likevel så rart!

 

 Vintervåren har vært

 så underlig rar og fått meg til å gjøre så merkelige ting som jeg

ikke bruker å gjøre på denne tiden av

året!

 

 

Jeg

har nok

blitt litt forvirret

av

 

vintervåren!

 

 

For

når januar ikke

legger på det fine hvite vinterteppet

og naturen ikke ligger og sover så søtt i vintersøvnen sin

som jeg trodde den skulle gjøre - så er det liksom noe som ikke

stemmer!

  

 

 

 

 

Så

i dag

fikk den merkelige

vintervåren meg til å henge ut hundehåndklær

til tørk i den friske

vintervårlufta..

 

ja,

 

den

fikk meg til

å tro på at det faktisk kunne være skikkelig

klesstørk! 

 

 

 

 

 Vintervåren

fristet meg også til

å lengte..ja, jeg begynte å kikke ivrig etter altfor tidlige

vintervårtegn!

 

 

 

Men

jeg fortalte jordbærplantene

at det er jo bare vintervår - at de måtte legge seg  fint ned å sove søtt..

enda ei god stund

til!

 

 

 

 

 

 

Vintervåren

tittet også med et ertende

lysegrønt blikk bort på meg fra krukkene langs

murveggen..

 

og

ganske

vintervår-forvirret

 så måtte jo jeg  se litt ordentlig etter -

var det virkelig mulig at

urtene hadde det så

fint?

 

I

januar?

 

 

 

 

Her

er pizzakrydder

og masse deilig grønt å finne til tomatsausen ute -

i milde januar!

 

 

 

 

 

Men

hjertene?

 

Hjertene

mine glemte jeg å ta inn i høst!

 

For blomsterhjertene?

 

 De

henger jeg alltid

 opp på utearbeidsplassen min om våren!

Når jorda er passe varm.. og det blåser en mild vårvind og jeg ikke lenger

tviler på at det virkelig er

vår!

 

Så

jeg skyndte

 meg å ta ned hjertene -

det stemte liksom

ikke!

 

Det

passet ikke med

 hjertene

 

og

vintervåren!

 

 

 

 

 

 

 Og -

 

mens

jeg steller litt ekstra

med rosmarinen som står og strutter ute i

vintervåren, så kommer noen snøfnugg dalende så fint ned fra himmelen!

De legger seg som et tynt, hvitt beskyttende teppe på

bakken..

 

og

som ei varm

og mjuk dyne rundt busker og trær!

Som når noen plutselig legger armen eller et varmt ullteppe omkring

skuldrene våre og varmer

oss!

 

Det

 har vært deilig

med

 

vintervåren!

 

Men

nå stemmer alt mye bedre,

ikke sant?

 

 

 

 

 

God fredag!

 

 

Kjærlig

hilsen

 

Else Britt