Det røde feltet..

Er du flink til å lytte til kroppens signaler?

 Eller setter du alltid alt mulig annet foran deg selv?

Prioriterer du alltid andres behov foran dine egne?

Ja, såpass mye at du synes det er superegoistisk at virkelig du skal ta deg tid til å trene

 f eks..eller gjøre noe for din

egen del?

 At du også skal ha et liv?

Det var en diskusjon om superkvinnetilværelsen som endte med nedtur,

sykdom og stress.. 

som satte i gang disse tankene

i

dag!

Om å være

 i

det røde feltet..

der det blinker vet du..

helt

 røde varsellamper

og

de har gjerne blinket ei stund uten at vi ville ta signalene

så nå virkelig koker det

med

 masse

stresshormoner..

som skaper

kort lunte

dundrende hodepine

dårlig hukommelse

prikking i armer og bein

høyt blodtrykk

kjefting..

mye mer..

ja, kanskje vi til og med blir

 gledesdrepere

 og

 bare lei av alt?

Dette handler om å ikke lytte til kroppens signaler!

Noen må til slutt bare

 kapitulere..

og

gå gjennom

en prosess

for å finne tilbake til seg selv

ja, det kan være

en real vekker

livets

 ørefik

for mange!

De må

bråbremse

slå av gassen

parkere

stoppe opp

og 

ta en titt på

hva

som  betyr noe i livet sitt!

Er det slik jeg gjerne vil at det skal være hvis det plutselig tok slutt i morgen?

Hva kan jeg forandre på?

Hvordan planlegge den neste uken slik at jeg samtidig får tatt vare på meg selv?

Planlegge og prioritere..

nok søvn

ro

riktig mat

og

egentid

slik at jeg og alle rundt meg får det bra!

Finne ut hva som skaper stress..hvordan takle det..og hvordan komme videre? Trenger jeg hjelp?

Det kan faktisk bli ei spennende

livsreise!

Men da må jeg velge noe bort kanskje?

Ja!

Proritere annerledes..for det er ikke mulig

 å

delta på alt

men finne ut hva jeg kan mestre akkurat i denne livsfasen.

Kan hende jeg faktisk må si oftere

 nei?

Verden går ikke under!

Ja, vi må faktisk legge vekk

 superkvinne eller supermann

drakten!

 Og ta bedre

 vare på oss selv..

for

først da kan vi

 ta vare på andre!

Hos meg er 7. februar som en fin mild vårdag!

Masse fugleliv i sjøkanten, og skjæra hopper og spretter oppe på hustaket!

Så ei skjære med en stor kvist i nebbet, den fløy bort i hekken vår..kanskje klar for å lage hus til

sine små?

Betyr ikke det lykke å ha et skjærereir i hagen da?

Håper det!

Gode tirsdagen!

Ha det fint til vi sees igjen!