En liten fantasi..

Ofte synes jeg faktisk at blomstene er 
så utrolig vakre

 uten vase!

Men på denne

 regnværsdagen

kjente jeg bare at jeg trengte 

en aldri så liten avlegger..

ja, jeg ønsket meg

 et blomstrende univers

på kjøkkenbordet!

Nå kan de stå

 her..

blomstene!

Så nybadet..
 av ettermiddagens regn!

Å bare hviske til hverandre

om sitt hemmelige blomsterliv!

Nikke og prate 
 på det emosjonelle
 språket

 sitt!

Men jeg forstår jo ikke dette 

vakre blomsterspråket..

for det går så underlige

 omveier

utenom ordene!

Akkurat slik som hos
 menneskene.. 
vi behøver ikke bestandig
 ordene..


vi lytter mellom setningene
ser ansiktsutrykkene
og av og til går det en så følsom streng
mellom hjertene!

Så - jeg skjønner ikke 
blomsterspråket
men likevel snakker de direkte

til hjertet..

Og blomstene?

De trenger ikke en hage for å snakke!

Ei krukke eller yndlingsvasen holder i massevis!

Mine små fine

 gledespredere

på en regnværsdag!

Så deilig å gå ute i 

sommerregnet!

Kjenne på duftene

og lage min egen lille

hageblomst-fantasi..

pion, mynte, liljer og noen

 grønne blader!

Jeg skjenker mitt hjerte en gave

i duften av muld og regn -

en drøm om min barndoms have

med plener og hekk og hegn

og blomster som vugger og neier

med kalker av dugget gull...

For alt jeg i verden eier

er duften av regnvåt muld.

Fra diktet "Haven" av Rudolf Nilsen

Så med blomster på bordet mitt
 ønsker jeg deg 
alt godt
til vi sees igjen!