Den underlige dagen..


Opplever du også av og til slike dager som er..
ja, bare litt underlige?

Jeg tenker på slike dager..
 som stryker seg så tett inntil meg og følger meg..
som en skygge..
for de er litt hemmelige på en måte..
litt annerledes enn andre
 dager!
Er det noe med fargene?
Lyset?
Eller er det vinden?
Den myke vinden som blåser så deilige drømmer og små viltre påfunn
 min vei..
og forfølger meg med gode
 minner?
Eller er det meg?

Når jeg bare vil gå avsted
 stryker denne underlige dagen seg
 tettere inntil meg igjen..
som om den vil fortelle meg noe..
kanskje minne meg på at det er noe som er annerledes i dag?

Denne underlige dagen ber meg om
 å lytte!
Den forsøker å hviske så lavt..
om hemmeligheter..
om den særegne fuglesangen
om det myke regnet
 som steller grantrærne
skyller steinene..
trøster
 tørre gresstrå
balsamerer
lyngen
 og gjør rent inni alle små kroker..
og leger så bittesmå sår
i kropp og sjel
 pusser bort støvet av
 drømmene..

Og vinden?
Den blåser sprekkferdig for å fortelle

 små vindpust 
og kile meg i nakken
 om alt den vet og roper til meg
hører du?

Den underlige dagen følger etter meg med
 et skøyeraktig blikk som
får kroppen min til
å le
 mens jeg rusler
 avgårde
den oversetter blomsterengene jeg går forbi 
til den vakreste 
sommermusikk
og den spiller på så
 følsomme 
strenger..
i dur eller moll?


Synet av et vakkert eldre ektepar
 som sitter på en hagebenk
 i solen
 og spiser sammen..
et vennlig ord 
i forbifarten..
et inferno av farger og blomsterprakt
 på markene
 og en fuktig snute
 mot kinnet..

Kjenner jeg ei tåre i øyekroken? 

For når jeg lytter så er denne underlige dagen
 annerledes..
det er faktisk noe spesielt med fargene..
fuglene har renset de små fuglestrupene sine..
de synger renere toner
 og de uvesentlige øyeblikkene 
er plutselig så
 vesentlige..
de korte møtene
er plutselig så
viktige..
de små varsomme berøringene så
betydningsfulle
alle utrykkene
denne underlige dagen
noe så selvfølgelig som lukten
 av tang
glade stemmer og
en plutselig
 latter!
En så dyp blå himmel
strandnelliken
de høye kråkeskrikene
noe så selvfølgelig
helt hverdagslig..
noe

flyktig
som vinden mot huden
som alt dette
og alt det andre
et snev 
av
 grenseløshet
en følelse
 av
 tidløshet..
så nære
hverdagsligheter
mine
 
små
 underlige
 øyeblikk
 i
 tiden.





Kommentarer

  1. Så fine tekster du skriver, vakkert:)

    SvarSlett
  2. Så herlig skrevet! Lignet litt på min dag :)
    Så kjekt at du fant bloggen min så jeg kunne finne deg og!
    God kveld til deg!
    Klem

    SvarSlett
  3. Jeg har 3 ord til deg: SÅ UTROLIG VAKKERT!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg