Ute i den store verden..


I
regnværet 
i går kveld så oppdaget jeg
 denne lille ærfugl-familien på tur ute i
skumringen!




De
små nøstene strevde
 med å kave seg framover gjennom 
tang, steiner og så urolig
sjø!





sårbare og nye i 
livet..

en
farefull
ferd!




Den
ene nøste-ungen var litt seinere
enn de andre..

den
strevde mer i bølgene!

Den
hang liksom  litt etter følget -
du ser den kanskje?

Midt på bildet nedenfor?

Var den litt 
svakere og trengte den lenger tid enn de andre?
 Til å finne ut av dette livet - ute i bølgene - i den store verden?

Eller -
 var den litt mer nysgjerrig og modigere enn resten av 
flokken?

Ja, kanskje
 til og med litt for
dristig, og dermed  mer utsatt for at noe kunne 
 skje med den?

Dette
ligner ganske
 mye på menneskeverden!
Når vi også skal ut å prøve oss
 på livet!

Når
vi er litt ubetenksomme, ja, kanskje blir for ivrige
eller tråkker helt feil og havner i en dyp
grøftekant!

Eller -
når vi oppdager at vi har
 havnet nede i et dalføre og det er så tungt å gå
opp igjen?

Eller
at vi plutselig oppdager 
at vi er på helt feil spor?

At
vi må skynde oss innpå
den riktige veien
igjen?

Akkurat
som den lille ærfugl-ungen
som hang litt etter, men som kom seg tilbake til
flokken?

Men
så må vi jo prøve oss
litt fram på livsveien - vi kan jo snu i en blindvei når
vi ser og kjenner at dette virkelig var et feilspor, ikke sant?
Da blir det enklere for oss å vite helt sikkert den veien vi vil gå - for det er viktig å gå den veien
selv for å  kjenne den godt igjen - med de erfaringene det vil gi oss - veien kan jo være litt kronglete..og noen ganger kan vi bare ikke fatte og begripe hvordan vi har havnet der!
 Men det er alltid en liten snuplass!

Vi kan støtte 
hverandre akkkurat som ærfugl-flokken..lede hverandre inn på nye spor - kanskje ta noen inn igjen i flokken som har vært utenfor ei stund - noen som var ute og vandret en periode - i et feilspor?

 Men den uforutsigbare veien?
Den må du og jeg gå selv.

Sukk..

et
så 
lite
nydelig

dun-nøste

i
bølgene!

Ute i den store verden!




I nærheten
svever måsene - de skriker så høyt -
rovfuglene svirrer faretruende rundt oppe i luften og reven?
Den lusker borte i skogkanten!

Ja,

det
er alltid spennende å telle
ærfuglene neste gang..

er
det noen som
mangler?

Som
ble borte på den farefulle
ferden?




Tangen
er  som ei ganske god
kamuflasjedrakt!

Men
livet i fjøra er
tøft

det
blir spennende å 
følge med den lille ærfugl-familien min framover -
for de bor like bortom her inni  steingarden vår -
håper virkelig de klarer
seg!




Ut
å prøve seg på det spennende
livet! 





Men
så kommer det
 alltid en ny vakker
morgen!





Jeg
er ute i dag tidlig og kikker etter
dem..




Alt
er bare fint denne morgenen!
Fire voksne følger de små ærfugl-ungene i dag - vokter rundt seg, mens de leter etter mat, 
dukker under og plasker - og koser seg!

 Men jeg kommer nok til å følge med dem!

Jeg må se til at de klarer seg..følge med på hvordan det går - slik
som vi gjør med barna våre når de skal ut i den store verden - litt på sidelinjen, men
så absolutt tilstede!





Kjære venn!

Håper fredagen din blir fin!

Om ikke
 så altfor lenge så sees vi igjen - 
god fredag!








Kjærlig
hilsen

Else Britt

Kommentarer

Populære innlegg